Mongolia - Ulan Bator og Hustai nasjonalpark

02/03 soendag: Paa togstasjonen ble vi moett av svaert forurenset luft og guiden vaar, Hishi. Hun tok oss med til Tiara Guesthouse hvor vi ble delt inn paa to rom og fikk tatt en etterlengtet dusj. Pga at de fyrer med kull paa toget, er det mye kullstoev paa toget. Dette merket vi paa at baade snuen og vaskeklutene vaare ble svarte. Vi ble ogsaa svarte paa fingrene og under neglene og det hjalp lite uansett hvor mye vi gnikket med vaatservietter av alle slag. Derfor var det himmelsk med en dusj selv om man ikke kunne stole paa verken trykk eller temperatur.
Etter frokost og en lang hvil paa gjestehuset spiste vi lunsj paa en grillrestaurant hvor man selv plukket det man ville ha og leverte det til et par som grillet det for oss. I Mongolia er det svaert vanlig med kjoett til alle maaltider. For aa overleve kulden og det harde arbeidet maa nomadene ha en kraftig kost, og det har blitt en vane for alle, nomade eller ei. Mongolere spiser som regel kun tre store maaltider til dagen hvor lunsj er like stor eller stoerre enn middag.
Etter lunsj fikk vi en sightseeingrunde i byen: vi besoekte et russisk minnesmerke paa en hoeyde rett utenfor byen hvor vi fikk utsikt til hele byen og fjellene rundt som nesten forsvant i disen av forurensing. Rett nedenfor hoeyden stod en stor statue av Buddha som Mongolia fikk av Korea for faa aar siden. Vi fikk ogsaa sett sommer - og vinterpalasset til Mongolias siste konge og religioese leder Bogd Khan.
Inne i byen igjen fikk vi en liten time fritid foer vi spiste middag, - tradisjonell mongolsk: saue - og geitekjoett innbakt som smaa dumplings.

Neste dag stod vi tidlig opp og kjoerte ca 10 mil soervest for Ulan Bator, til Hustai nasjonalpark. Paa veien stoppet vi et par ganger og den ene gangen moette vi paa en gammel mann som gjetet sauene sine til hest. De som ville fikk sjansen til en oerliten ridetur med hesten hans, og Ketil, Roman og Martha grep den.
Ved senteret i nasjonalparken var forholdene mer siviliserte enn de fleste hadde trodd og noen haapet. Det var felles dusjer og doer som var mer enn ok, og i spisesalen var maten god og servicen plettfri. Selv bodde vi i gerer, de store teltene laget av ei treramme og kledd med lerret og filt, som nomadene bor i.
Paa ettermiddagen kjoerte vi innover i parken for aa se etter villhester. Vi fikk se baade hjort og villhester foer vi satte kursen mot leiren igjen. Vi moette paa problemer med bussen da veien var ganske gjoermete noen steder og der var kun med et noedskrik bussen kom seg opp alle bakker og svinger.
Om kvelden og natten sank temperaturen fra 2-3 grader til langt under 0 C, og vi fikk se en helt nydelig stjernehimmel uten snakk om noe lysforurensing.

Tirsdagen i parken hadde vi ganske mye fritid. Etter den opprinnelige planen skulle vi kjoere samme vei innover i parken som dagen foer, til en elv hvor vi skulle spise lunsj. Men guiden og sjaafoeren var redd det var for gjoermete vei til at bussen ville klare alle oppoverbakkene paa tilbaketuren. Derfor gikk vi heller tur opp paa noen av toppene rundt leiren, og noet utsikten.
Etter lunsj kunne de som ville leie hester og ri en time eller to sammen med et par guider. De alle fleste ville og vi var 8 stk fra gruppa som vaaget oss opp paa en ganske halvvill mongolsk hesterygg. Noen ble leid av de to guidene som ogsaa red, mens de fleste red fritt ved siden av og bak guidene. Vi var litt nervoese hele gjengen, men det gikk fint fram til vi snudde og skulle tilbake igjen. Rett etter vi hadde snudd rundt gikk hesten til Yaniv lei og kastet han ganske enkelt av. Det saa ganske dramatisk ut, men alt gikk bra med Yaniv. Hesten derimot satte avgaarde og flere hester fulgte, som de flokkdyr de er. Dette foerte til at mesteparten av tilbaketuren var preget av kaos og anspenthet. Sett bort i fra noen hester som ikke ville stoppe eller som satte i trav med en rytter som ikke var helt klar, gikk turen tilbake greit. Vi var baade lettet og iskalde da vi steg av hestene. Roman og Ketil tok nok en ridetur sammen med Andreas som ikke fikk ridd foerste gang pga for faa hester.
Senere paa dagen fikk vi komme inn i en ger hvor noen nomader satt og filtet toefler, sitteunderlag, pyntegjenstander, veggtepper etc. Med hjelp fra guiden vaar fikk vi kjoept litt diverse, de som ville.

Onsdagen bar det inn til Ulan Bator igjen. Vi kjoerte en annen rute, innover i parken til elva vi ikke fikk sett dagen foer. Vi ble moett av en ung mann paa motorsykkel som tok oss med til familien hans, saa vi fikk se hvordan ekte nomader bodde. Vi fikk komme inn i geren deres og ble servert melkete (hestemelk, te og salt), broed og "dumplings". Alt skal tas i mot med hoeyre haand og ingenting skal takkes nei til. Vi spurte og fortalte og tok bilder foer Hishi gjorde tegn til at vi maatte skynde oss avgaarde, vi hadde et stramt program.
Inne i byen spiste vi lunsj foer vi fikk en rask tur innom Gandan-klosteret og en liten time til aa handle paa svartemarkedet. Etterpaa fikk vi litt fritid i byen foer vi spiste vaar siste middag i Mongolia.

Tidlig torsdags morgen gikk vi atter ombord paa et tog, denne gang til Beijing.